Pål Hivand signerer gjestekommentaren for Sett Nordfra denne uka.

I 13 år har den nå avsatte redaktøren Thomas Nilsen og redaksjonen i BarentsObserver bygget opp et medium med imponerende gjennomslagskraft og troverdighet. Og det for et geografisk område og et saksfelt få andre medier har vist interesse for: Nordområdene og den voksende politiske aktiviteten og økende maktutøvelsen her. Ikke minst har mediet rettet viktig søkelys på urfolkenes situasjon, miljøutfordringene og den økte militære aktiviteten i regionen.

Gjennom fri og uredd dekning av særlig russisk og norsk myndighetsutøvelse, har redaksjonen gjennom mange år bygget opp sin journalistiske troverdighet og integritet på begge sider av grensen og langt ut i det internasjonale samfunnet. BarentsObserver har klart det få andre medier har klart, nemlig å sette saker fra Barentsregionen på nasjonal og internasjonal dagsorden. Det skyldes naturligvis kvaliteten på journalistikken, men også det faktum at Barentsregionen har blitt nettopp det sentrum for penger, makt og politikk som man i januar 1993 bare drømte om da man etablerte Barentssamarbeidet.

Det er derfor paradoksalt at de fylkeskommunale eierne ved flere anledninger i den senere tiden har gitt tydelige signaler om at BarentsObserver i større grad bør holde munn og moderere seg i dekningen av saker i Barentsregionen. Ikke minst har russiske myndigheter formulert utvetydige ønsker om å tøyle den frie og kritiske journalistikken i BarentsObserver.

Det var derfor helt naturlig at redaktør Thomas Nilsen og redaksjonen i fjor ba om beskyttelse under redaktørplakaten, for å sikre sin redaksjonelle uavhengighet og medarbeidernes integritet i dekningen av kontroversielle saker. Tidsskriftet hadde på dette tidspunktet for lengst vokst ut av det fylkeskommunale byråkratiet det var født i.

Men det var først da eierne av Barentssekretariatet, fylkeskommunene i Nord-Norge, overraskende sa nei til en slik utvikling at saken for alvor gikk i grøfta. Fremfor å fryde seg over redaksjonens internasjonale suksess og frihetstrangens tunge symbolkraft, valgte eierne, styret og styreleder Stig Olsen å se på det hele som en anledning til moderere en stemme som hadde blitt for brysom og høylytt.

I over ett år har eierne nå latt spørsmålet om redaksjonell uavhengighet og organisering av BarentsObserver versere i og utenfor offentligheten, uten på noe tidspunkt å skissere en løsning eller i det minste en prosess som kan føre til en løsning for nettstedet. Det hele kulminerte altså denne uken, da styreleder Stig Olsen mandag ga redaktør Thomas Nilsen avskjed og beskjed om å forlate sitt kontor for påstått illojalitet og for å ha handlet i strid med eiernes interesser. Avskjeden kom bare timer før offentliggjøringen av nok en utredning som konkluderte med behovet for formell redaksjonell uavhengighet for BarentsObserver.

Eier og fylkesordfører Runar Sjåstad velger å omtale oppsigelsen som «trist for alle parter», og gjør et betydelig nummer av at de dyktige ansatte i BarentsObserver egentlig er nokså irrelevante:

– Jeg tenker at dette er en trist personalsak, men jeg tenker at driften ikke er avhengig av en enkeltperson eller enkeltpersoner i det store og hele, sier Sjåstad.

BarentsObservers hovedverdi i dag ligger i tidsskriftets og innholdets redaksjonelle troverdighet som bygget opp over 13 års hardt arbeid av dedikerte journalister. Journalistisk troverdighet og integritet vedtas ikke i styrerom og kan ikke voteres over i fylkeskommunale politiske organer. Derimot kan den med enkle grep raseres av folkevalgte eiere uten medialt eller politisk gangsyn.

Det må kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende at Barentssekretariatets ledelse og styre – og de fylkeskommunale eierne – levner BarentsObserver så liten ære og vier redaksjonens videre drift så liten interesse. Barentssamarbeidets opprinnelige formål om å bidra til fred og mellomfolkelig samkvem, kunnskap og politisk samarbeid på tvers av grensene i nord står i underlig kontrast til eiernes visjonsfattige og prinsippløse opptreden i denne saken.

Utredningen om framtiden for BarentsObserver som denne uken ble offentliggjort, konkluderer med behovet for redaksjonell frihet under redaktørplakaten, men fastholder at avisen bør eies og drives av Barentssekretariatet. Det slås fast at redaktøren i framtiden bør rapportere direkte til sekretariatets styreleder. Til den samme styreleder som sparket Nilsen for illojalitet.

Thomas Nilsen var uten tvil en brysom redaktør. Han forstod tidlig at den journalistiske troverdigheten var i spill, og nettopp derfor har han gjennom hele prosessen vært kritisk og insisterende på at det raskt må finnes en permanent løsning.

Uten brysomme redaktører og journalister er BarentsObserver i praksis død. Det synes bare å være styreleder Stig Olsen og eierne som ikke forstår dette enkle faktum.

Pål Hivand er kommunikasjonsrådgiver i Sametinget og blogger.