«Det sies at jo lenger nord du kommer, jo verre blir det. Finnmark scorer lavest på de fleste levekårsundersøkelser. Hvilke mekanismer er det som svikter i Finnmark og hvordan henger disse sammen? Tar folket til takke med dette eller er realiteten en helt annen?»

Det er hypotesen journaliststudenten Stine Håvemoen kom til Vadsø for å undersøke nærmere. Sammen med Oda Oldertrøen fra Tynset og Jenny Ovlien Frisholm fra Jessheim skriver hun eksamensoppgave på 2. året på journalistutdanningen i Bodø. Hensikten er å trene seg på gravejournalistikk, i Finnmark er det nok å ta av.

– Det begynte med at vi så på hvordan det stod til med tannhelsen. Da kom Nordland og Finnmark opp med negative tall. Når vi så litt nærmere på flere statistikker fant vi Finnmark på bunn når det gjelder, utdanning, røyking, helseforhold, drikkevaner, sosialstønad og vold – for å nevne noe.

Finnmark er til og med dårligst i landet på plastinnlevering!

Stine Håvemoen er den eneste av de tre som har tatt turen til Finnmark og Vadsø for å finne svar utenfor statistikkene på problemstillingen:

Hva er årsaken til at Finnmark kommer dårligst ut på de fleste levekårsundersøkelser?
Og hvilken betydning har dette for de som bor der?

Hun har intervjuet fylkesskolesjefen, skoledirektøren, fylkeslegen og folk på gata, lagt frem den dystre statistikken og spurt hva de mener. Om det fins gode forklaringer på hvorfor Finnmark skiller seg så radikalt ut i forhold til resten av landet.

– Tallene er som de er, vi vet om det. Og det fins sikkert mange forklaringer på hvorfor det har blitt som det har blitt. Men vi trives her, vi lever et godt liv uansett hva tallene sier. Dessuten er det greit å bli målt, så har vi noe å strekke oss etter.

Sier noen av de som har blitt intervjuet.

Stine Håvemoen har også snakket med ungdom i Vadsø. Deres betraktning er spennende og viktig for å forstå hva som skjer ved siden av det som telles i statistikkene.

Ungdommen forteller at både det beste og det verste med Vadsø er at alle kjenner alle. Den negative statistikken er de klar over, men de ser ikke så mørkt på tallene.

Noen av dem var likevel bekymret over fremtiden til byen hvis flyplassen legges ned eller at en eventuell kommunesammenslåing fører til at arbeidsplasser forsvinner. Planene deres etter videregående er å flytte til en større by for å studere og oppleve et annet miljø.

Et av spørsmålene journaliststudenten stilte ungdommene var: Hvor tror du at du er om 20 år?

– Alle svarte at de ønsker å bo i hjembyen sin, Vadsø. Det kan virke som om tryggheten er en viktig faktor her, og at fremtidig familieliv frister mer på et mindre sted.

Det sier Håvemoen som opprinnelig er fra Lillehammer og aldri har vært så langt nord som nå. Hun innrømmer at hun har fått et mer nyansert bilde av statistikken etter besøket i Vadsø. Som «søring» har hun båret på mange stereotype historier om hvordan Finnmark er, de negative statistikkene gjorde ikke saken bedre. Men det har forandret seg.

– Jeg visste ikke at dere har kommet så langt som dere har gjort. Å snakke med folk har ført til at jeg ser annerledes på hvordan det er her. Dere i nord er mer åpen og imøtekommende, uformelle og klar over hva dere må jobbe videre med for å bli bedre. Vi søringer er mer formelle, mer opptatt av å være best. Jo lenger nord jeg kommer, jo mer direkte og vennlige er dere.

Hun har til og med klart å finne noen positive tall om Finnmark i sine studier:

Finnmark var ett av kun tre fylker som nådde målet til Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra
2012, om å øke antall lærlingplasser med 20 prosent. Finnmark økte med 26-28 prosent. Og en positiv statistikk til: Flere kvinner med høyere utdanning befinner seg i Finnmark nå i forhold til før, særlig i Vadsø.

Men grunnen til at Finnmark generelt og over tid skårer så dårlig på levekårsstatistikkene er vanskelig å finne svar på, selv om journaliststudentene har gått i dybden på tallene i løpet av sine studier.

– Jeg tror at årsaken er veldig sammensatt, det er ikke enkelt å svare på. Men jeg tror historiske hendelser som for eksempel 2. verdenskrig har spilt en stor rolle i hvordan folk har det.

I starten av mai leverer hun inn eksamensoppgaven sammen med sine to medstudenter om hvorfor Finnmark har så dystre statistikker og hvordan folk i Vadsø forholder seg til det.

Finnmarksstatistikk:
https://www.ssb.no/helse/statistikker/royk/aar/2016-01-14
http://www.tannlegetidende.no/i/2015/4/d2e2483
http://ssb.no/befolkning/statistikker/dode/aar/2016-03-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256915
http://www.nrk.no/finnmark/de-gar-pa-en-av-de-_darligste_-skolene-i-landet-1.12894958
http://www.nrk.no/sapmi/forsker_-derfor-dropper-flest-elever-ut-i-finnmark-1.12897703
http://www.pressenytt.no/nor/Artikler/Miljoe/Finnmark-daarligst-i-landet-paa-plastinnlevering