Et kommentar fra Torill Olsen publisert på Ytring.no

• MER OMYTRING
• MER OMLIKESTILLING

– Hvis du kler deg utfordrende, drikker og er i festhumør på byen må du finne deg i å bli klådd litt på. Ingenting å ta på vei for!

Uttalelsen falt på et diskotekgulv i Tromsø en gang på 80-tallet. Han hadde bydd opp til dans med en selvsikker skål ved bardisken. En tilfeldig fyr. Flott, men frekk. Blikket hans var nedlatende. Hendene hans var krevende.

Jeg var 20, nyfeminist med kvinnelitteratur på pensumlista. Drittsekken hadde møtt kvist, tenkte jeg og dro ham av dansegulvet. Han skjønte ikke problemet før jeg sa:

– Om jeg så sprang naken gjennom gatene er det fortsatt min kropp, og det er jeg som bestemmer over hvem som får røre meg!

– Jævla kjærring, sa han forkastelig, med øyne som allerede lette etter et nytt bytte.

Det er et tidsglimt fra for lenge siden. Jeg trodde tiden for at vi som kvinner måtte lire av oss slike selvfølgeligheter var over. Jeg trodde at 30 nye år med likestilling ville styrke kvinner, slik at nåtidens 20-åringer skulle slippe å si til menn og samfunn at seksuell trakassering ikke er akseptabelt. Jeg tok feil.

Det skjønte jeg da bildene fra Köln i Tyskland nyttårsaften 2016 flimret over TV-skjermen. 1.200 feirende kvinner i Köln ble omringet og angrepet av 2.000 menn som forgrep seg på dem.

En ny rapport som ble offentliggjort denne uka stadfestet at bare 120 menn ble etterforsket av politiet. Bare to ble dømt til betinget fengsel med prøvetid på ett år, en av dem ble også idømt 80 timers samfunnsstraff.

Skammelig etterforskning og skammelig straffeutmåling som nærmest roper ut en erklæring om at det ikke er så farlig å forgripe seg på kvinner. Selv om politikere og opinionen i Tyskland og resten av Europa tok kraftig til orde for å sikre kvinners frihet.

Men så blir det stille. Helt til de begredelige historiene fra den svenske festivalsommeren kommer: I Karlstad er det 30 jenter som anmelder voldtekt og seksuelle overgrep. På festival i Borlänge er det 6 kvinner som anmelder voldtekt og seksuelle overgrep.

Nå vurderer Sverige «kvinnesoner» på festival. Et tiltak som er fullstendig på jordet. Skal man lage egne innhegninger for kvinner som ingenting annet har gjort enn å ville bestemme over sin egen kropp på festival. Hva med innhegninger der voldsmenn og truende guttegjenger kan stå til spott og spe?

Si meg, er vi tilbake i middelalderen? Uten tvil.

For det første har vi økt innslag av menn fra andre deler av verden der kvinnesynet er noe helt annet enn hos oss. For det andre har vi en feil forestilling om at vi har oppnådd likestilling og kvinneverd, og at våre egne etnisk norske menn stort sett har sluttet å tafse og voldta. I Norge er fremdeles altfor få som anmelder overgrep. For det tredje er seksuelle uttrykk pornofisert for all verden i media og og internett.

Summen av dette gjør at vi må innse at det har blitt farligere å være kvinne. Vi må ta problemet på dypeste alvor: Hos politiet, i domstolene, forskningen, skolene, media. Og vi kvinner må ikke sitte tause. Vi må anmelde, snakke om det, skrive og debattere og oppdra våre gutter til å forstå betydningen av respekt og likeverd. Og selvsagt må straffen stå i forhold til forbrytelsen.

Men det grunnleggende må være at alle må bli enig om at et nei er et nei. Uansett. Oppfatningen av at kvinner selv er skyld i at de blir voldtatt og seksuelt trakassert må bort.

For det er ingen hemmelighet at forestillingen om at jenter har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i fremdeles er utbredt. En uttalelse som til og med nåværende likestillingsminister Solveig Horne kom med for noen år siden da hun ble spurt om voldtekt av kvinner.

«Jentene har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i, men guttene har også et ansvar for å respektere et nei. Jeg mener både gutter og jenter har like mye ansvar,» sa Horne til NRK. «Man må gi klar beskjed om hvor langt man vil gå når man roter med en person. Alle har et ansvar for å gi beskjed om hvor langt man vil gå,» uttalte hun videre.

Da den nedlatende fyren fra 80-tallets dansegulv mente at jeg «inviterte» til tafsing med min oppførsel og bekledning prøvde han å gi meg skylden for at han oppfattet meg som fritt vilt. En farlig og forvrengt holdning for kvinners sikkerhet, slik nyttårsfeiringa i Köln og festivalovergrepene i Sverige har vist.

Ja, det gjør meg urolig for utviklingen, men først og fremst forbannet. Dette skal vi ikke behøve å finne oss i. Og det gjør vi da heller ikke!