Rundt om i Finnmark har offentlige ansatte overnattet på byggetomter for å få de underjordiskes tillatelse til å bygge. Ritualet ble gjennomført da Samisk vitenskapssenter i Kautokeino skulle bygges, før nye Kirkenes sykehus ble påbegynt og da den ny kontorfløy ved Sametinget skulle settes opp. Siste hendelse i rekken av overnattere er ansatte ved Finnmarkseiendommen, FeFo, overnattet på byggetomta der hovedkontoret i Lakselv skal stå.

– Tanken er at en god natts søvn på tomta betyr aksept for å bygge fra de underjordiske eller andre vesen i åndeverden. En urolig natt betyr at man bør finne seg et annet sted å bygge, forteller historiker, forfatter og forlagsredaktør Aage Solbakk i ČálliidLágádus – ForfatternesForlag.

Spørsmålet er om dette virkelig er en gammel samisk tradisjon som har våknet til live i moderne tid og som vi gjør lurt i å tro på – eller om det bare er tull og tøys?

Respekt for vår kultur

Da informasjonsleder i Finnmarkseiendommen, FeFo, Jan Henrik Hætta, står opp på morran den 23. juni 2016 etter å ha overnattet på FeFo´s planlagte byggetomt, skriver han på sin facebook-side:

”Overnattinga med arbeidskolleger på byggetomta til FeFo´s hovedkontor i Lakselv er nå vel overstått. Ingen underjordiske besøk, mareritt eller dårlige drømmer… heldigvis.”

– Det er en både en samisk og en nordnorsk skikk som tilsier at når man kommer til nye steder ber man om fred og ro. Vi overnattet på tomta for å sikre at man får arbeidsro i det nye bygget til FeFo.

Men det er ikke bare en skikk som hører til offentlige bygg.

– Det gjør vi jo også når vi kommer til en gamme. Da har man en liten seanse før man går inn i gammen, åpner døra og venter litt for å slippe ut de som har vært der før.

Jan Henrik tror at mange gjør som ham når det er ute i naturen.

– Når man skal sette opp telt, ser man jo etter tegn eller spor av om noen har vært her før. Det er mange som har den vanen. For egen del tar tar jeg av meg ryggsekken, venter litt, lytter og ser meg rundt. På den måten bruker jeg følelser og intuisjon for å finne ut om det er ro her jeg skal sove. Først da setter jeg opp teltet.

Så sier han ut i luften at «her skal jeg sove i natt og her vil jeg har nattero». Som oftest sover man godt…

For Jan Henrik Hætta handler det om at det er en fin skikk. Samtidig signaliserer man en respekt kultur og kulturlandskapet man lever i.

– Finnmarkseiendommen respekterer slike skikker. Mange vil si at det er både sprøyt og tull, men vi vil ikke avfeie det.

Eldgammel tradisjon

De første skriftlige nedtegnelsene på tradisjonen om å be underjordiske om tillatelse til å bygge og bo er nedtegnet allerede på 1600-tallet, forteller historiker Aage Solbakk. Han har stor kunnskap om samisk mytologi, religion, historie og gamle tradisjoner og har et bredt forfatterskap bak seg om ulike tema innenfor samisk kultur og gammel kunnskap.

– Det var sånn at man måtte være på godfot med de underjordiske, ellers kunne det gå deg galt. Når man skulle sette opp gamme eller lavvo i naturen måtte man sjekke om det var rolig der, enten ved å sove der eller å føle seg frem. Hvis man følte uro betydde det at de underjordiske allerede bodde der. Da måtte man flytte videre.

Hva skjedde hvis man ikke respekterte de underjordiske?

– Da kunne de bli plaget senere. Folk kunne oppleve at noen fra en annen verden dukket opp i døråpningen, mareritt og uro når man skulle sove, og at det rett og slett ikke var fred i gammen, lavvoen eller huset.

Hvem er de underjordiske?

Ifølge samisk mytologi trodde samene på ulike typer skytsånder som bodde under jorda eller i hauger og fjell. På samisk ble de kalt ganeš, háldi og gufihtar. Ganeš, flertall gatnešat, synes å å være opprinnelig samisk ord, mens háldi er lånord fra finsk, haltia, og ulda og gufihtar skandinavisk lån, hulder og godvetter, forteller Aage Solbakk. 

De kunne ta til seg både barn og voksne, men de kunne også hjelpe folk og gjøre dem tjenester.

“Når et menneske blir tatt av de underjordiske, skal det ikke spise av den mat de underjordiske byr det. Hvis det begår den feil å spise, slipper det aldri ut. Men hvis en ikke vil spise de underjordiskes mat, slipper han snart ut”, skriver sjøsamen Anders Larsen (1870-1949) i boka ”Om sjøsamene” (1950, 2014).

I Tanadalen bodde gatnešat i Ganešvárri (Ganeš-fjellet), gikk kledd som samer, hadde rein, snakket samisk og kunne til og med joike, i følge kilder Aage Solbakk har undersøkt.

Troen på de underjordiske ble holdt i hevd av muntlige historier som ble overført fra generasjon til generasjon. Den følgende historien er hentet fra Nervei i Tanafjorden og handler om hva som kan skje hvis man bygger uten tillatelse fra de underjordiske.

«En familie bygde et nytt fjøs på eiendommen sin. Tradisjonen om å spørre de underjordiske hadde de glemt. Etter en stund oppdaget de at dyrene var urolige i det nye fjøset, men tenkte ikke på at det kunne handle om noe overnaturlig. Ikke før mannen i huset en natt drømte at de underjordiske kom til ham og ba ham flytte fjøset.

– Kyrne og sauene dine gjør fra seg på vårt kjøkken og ødelegger maten vår. Du må flytte fjøset.

Mannen ignorerte drømmen, han trodde ikke på underjordiske. Andre natta drømte han igjen at de underjordiske ba ham flytte fjøset, denne gangen med en advarsel.

– Hvis dere ikke flytter fjøset gjør vi sånn at dyrene blir syke.

Mannen i huset ignorerte de underjordiske enda en gang. Det var jo tross alt bare en drøm. Men så begynte dyrene å bli syke. Tredje gangen de underjordiske kom til mannen i drømme, var budskapet:

– Nå vet du hva som skjer når du bygger fjøs over våre hus og nekter å flytte.

Mannen flyttet fjøset, dyrene ble friske og han møtte aldri mer de underjordiske verken i drømme eller i virkeligheten».

Fornorskningas ødeleggelser

Tradisjonen med å spørre de underjordiske om tillatelser til å bygge eller andre måter å forholde seg til dem på ute i naturen har nesten forsvunnet fra folks felles hukommelse. Årsaken er over 100 års fornorskning av samer i Norge, som rammet både språk, kultur og historie, mener Aage Solbakk.

– Det er bare de eldste i Karasjok, Kautokeino og Tana som har klart å bevare denne troen, og nå bragt den videre inn i vårt moderne samfunn. Jeg setter pris på at Sametinget og flere andre nå praktiserer det å be de underjordiske om «byggetillatelse». Det skader jo ikke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gamle tradisjoner er en levende skikk

Da FeFo overnattet på den nye tomta i Lakselv opplevde Jan Henrik Hætta og de andre FeFo-ansatte at lokalbefolkninga kom bort for å prate med dem om denne «bygningsskikken» med de underjordiske.

– Da jeg snakket med folk fikk jeg inntrykk av at den gamle troen ikke lenger er tabubelagt, og at mange har ulike seremonier når de bygger privathus eller setter opp gammer og telt. Ikke alle er samiske tradisjoner. Én fortalte at når man kjøper hus plasserer man mynter i hvert hjørne av huset for å få ro. Andre fortalte at man stikker knappenåler rundt på tomta man skal bygge på for å holde onde ånder borte.

Hva om dere fikk mareritt og følte dårlige energier under overnattingsseansen på FeFo-tomta, hva ville dere gjort da?

– Da måtte vi hentet råd og vink fra de lokale om hva vi skulle gjort videre. Nå ble jo ikke det aktuelt, for vi hadde en rolig natt.

Tror dere egentlig på den gamle skikken om at de underjordiske må gi tillatelse til å bygge?

– Dette er jo ikke noe nytt, vi som er fra Finnmark vet at det alltid har vært sånn, at det fins en tro på det overnaturlige. Denne skikken er ikke ikke fundert på frykt, men respekt. Noen av oss gjennomfører denne overnattingsseremonien bare sånn i tilfelle det er noe i det. Det er jo best å være på den sikre siden, sier Hætta.