«E du nord», syng Kari Bremnes, og vi blir myk om hjertet. Nikker for oss selv når hun dikter om havet og vinden og mørket som spiser av dagen.

Og når vi er utenfor landsdelen bruker vi dialekta og språkdrakten som et kjennetegn vi enten forsterker eller underslår, alt ettersom. I utlandet blir vi mer nord enn noengang, men når vi blir bedt om å slå våre tre nordligste fylker sammen er det plutselig ikke all verdens med felles identitet å spore.

– Det betyr at identitet er kontekstuell og foranderlig, avhengig av hvilken situasjon folk er i. Identitet er noe man skaper hele tiden i møte med andre. Og vi har mange identiteter som vi går inn og ut av i relasjon til andre.

Utsagnet kommer fra Ingrid A. Medby, forsker i samfunnsgeografi ved University College London (UCL) i Storbritannia. Hun forsker på sammenhengen mellom identitet, politikk og retorikk, og hvordan det brukes i de tre arktiske statene Norge, Island og Canada.

Selv er hun ekte nordnorsk, født i Kirkenes og oppvokst i Tromsø og Bodø. Sin egen identitet ble hun mer oppmerksom på da hun reiste til Australia for å studere.

– Jeg er spesielt opptatt av hvordan fokus på nordområdene bygger opp om en arktisk identitet; Fins den og hva er den?

Arktisk identitet

Oppmerksomheten omkring Arktis øker av flere grunner: Klimaendringer, forsvars- og utenrikspolitiske spenninger og rike naturressurser. Norske myndigheter har også stimulert til et større fokus med begrepet nordområdepolitikk, og dermed et fokus på at nord er mulighetenes land.

Men det er et stykke fra å lansere et begrep som «Arktis» til å føle seg som arktisk.

For Ingrid A. Medby handler det ikke bare om forskning, men også om en personlig interesse i å stille seg selv spørsmålet: Hva betyr det egentlig å være arktisk?

– Dette er nemlig ikke bare geopolitikk, men handler om vår egen selvforståelse i dagliglivet og hvem vi ønsker å være – i samspill med hverandre. Det er én ting å kjenne på sin egen arktiske identitet når man står der som utenlandsk student i Australia, og noe helt annet å være arktisk i Nord-Norge. Med andre ord, det er noe annet å være nord(lig) i nord, enn å ta på seg sin nord(lige) hatt i sør…

I Medbys forskning bekreftes påstandene om at identitet er noe vi bygger når vi treffer andre aktører; Vi finner det vi har felles, bruker det og bygger på det. Dette gjelder også arktisk identitet – vi definere oss selv i ut i fra våre likheter og ulikheter med andre.

I arktisk politikk, for eksempel, er det viktig for både statlige og ikke-statlige aktører å fokusere på delte utfordringer, så vel som unike problemstillinger. Hva gjør oss alle arktiske; og vice-versa, hva gjør oss annerledes i dette samarbeidet? Begge sidene av saken – fellestrekk og forskjeller – er viktige for å kunne arbeide godt sammen. Igjen, det handler om selvforståelse, om hva man kan tilby og hva man har behov for, sier Medby.

– I forskningen min er jeg interessert i identitet – nasjonal identitet, arktisk identitet, nordlig identitet – og hvordan dette henger sammen med politikk. Noe som har gått igjen i alle intervjuene mine er det faktum at identitet er forankret like mye i sted som i tid. Med andre ord, når vi forteller hvor vi kommer fra, våre geografiske tilknytninger, er det minst like mye et spørsmål om hvordan disse tilknytningene, tilhørighetene, ble til, mener hun.

Det vil si at Arktis og det nordlige er like mye historie som geografi; og spesielt når det kommer til identitet legger vi mye i våre egne ‘historier’ – familie, bakgrunn, fortellinger som har fulgt oss gjennom livet.

For en person fra nord for Polarsirkelen kan det føles fremmed og nytt å gå rundt å kalle seg for arktisk. De kjenner seg kanskje mer igjen i det å være nord, som Kari Bremnes synger om. Er begrepet arktisk politisk konstruert for et formål?

Definisjonsmakt og trumfkortet

Definisjonsmakt handler om å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Det handler om hvem som skal bestemme hvem vi er og hvordan vi skal handle. Derfor er det viktig at vi selv starter å definere hva arktisk er og hva det betyr å være arktisk. Det er jo vårt, sier Medby.

– Arktis som begrep er for oss som bor her noe vi har tatt til oss og som vi bør være åpen for å tenke hva vi vil legge i det. De som skal ‘utvikles’ bør selv bestemme.

For Arktis er ikke bare enorme øde isområder, naturressurser og internasjonal interesse. Det bor og har bodd folk her i tusenvis av år. Fokus på menneskene i Arktis er det flere enn Medby som forsker på.

Ved Senter for grunnforskning (CAS), jobber en gruppe forskere fra ulike fagretninger med å se nærmere på såkalt domestisering i arktiske og sub-arktiske områder. Det vil si prosessen med å gjøre ville planter til nyttevekster og ville dyr tamme eller til husdyr.

Mennesker har levd i ett med naturen i tusener av år. Livsviktig kunnskap både om menneskehetens historie og klimautfordringene ligger gjemt her, mener forskere.

– Når man snakker om Arktis i dag, er det ofte som om området er uten mennesker. Vi kan spore en ubevisst koloniserende tilnærming. En slags erobrer-tankegang som sitter dypt og som er knyttet til nasjonalstaters geopolitiske ambisjoner. Vi må meisle ut en politisk tilnærming til Arktis som gir rom for at menneskene som bor der kan sitte i førersetet og ha definisjonsmakt. Men dit er det langt, tror professor Marianne Lien fra sosialantropologisk institutt, UiO.

Ingrid A. Medby støtter dette perspektivet . Selv om hun er skeptisk til å romantisere natur er det ikke å komme bort i fra at vi har erfaring med å leve i Arktis, definert som nord for Polarsirkelen. Det er en spesiell kompetanse og historie.

– Vi har så mange fordeler i Nord-Norge akkurat nå. Vi må argumentere for at vi ikke bor langt borte, er for få eller ressurssvake. Vi skal være offensive og fremtidsrettete, vi vet hvordan det er å leve og bo her nord. Det er verdifull kunnskap. Husk at alles øyne er rettet mot Arktis. Det er vi som sitter med trumfkortet!

Er du nord da?

– Selv om identitet forandrer seg hele tiden, er det viktig å stille spørsmålet om det fins en vedvarende arktisk identitet. Det er fordi tilhørighet og lokal tilknytningkan være både politisk og kraftfullt, mener Ingrid Medby.

Enkelte politiske spillere vet å spille på identitet og følelser nettopp av denne grunn; det rører ofte ved dyptliggende verdier, som ofte kan være langt viktigere enn avveininger for og imot økonomiske og strategiske argumenter.

Vi handler alle ut i fra en overbevisning om hvem og hvordan vi er og burde være, så desto viktigere er det å ha et bevisst forhold til dette. Med en gang vi begynner å definere noe som ‘unikt arktisk’ har vi også ubevisst definer andre ting som ‘u-arktisk’ i samme slengen. Når dette overføres til mennesker – hvem har legitimitet til å påstå at de liksom ‘hører til’? – er det ikke lange steget til potensielt ekskluderende adferd.

Som sådan er tilhørighet og tilknytning noe vi er nødt til å være åpne for at andre tenker annerledes om – identitet må alltid være inkluderende, da det motsatte ikke bare er politisk negativt men direkte farlig. Man skal ikke lete langt for å finne eksempler på identitetsdrevet politikk som har slått veldig, veldig feil.

I et forskningsprosjekt i 2012 fikk Medby synspunkter fra 239 norsk ungdommer om deres følelse av arktisk identitet, og hvordan dette potensielt påvirket deres meninger om politisk tilnærming til nordområdene. Her var det nettopp situasjonsavhengighet hun fant:

– Vi kan godt føle oss arktiske når vi tenker på sirkumpolart samarbeid og politikk, men det føles fortsatt litt langt unna dagliglivet i vårt langstrakte land.

Allikevel, kanskje er dette i endring. Bare i de siste årene har ‘Arctic’ blitt mer og mer dagligdags, og dermed normalisert. Bruk av navn og merkelapper påvirker ikke bare den gjennomsnittlige norske ungdom ‘i gata’, men også de som sitter på Storting og regjering. Igjen, bevissthet på hvem vi er og hvem vi ønsker å være er kjempeviktig, understreker Medby.

– Hvem er nord; Når, hvor, hvordan? Og ikke minst: Hvem avgjør dette? Det er dét definisjonsmakt handler om. Og makt, i likhet med identitet, finnes kun i relasjoner og sosialt samspill. For oss her i nord betyr det mye å være involverte i å bestemme disse tingene, men vi kan ikke vente på at noen (fra sør) skal komme og inkludere oss; vi må selv engasjere oss!

Hvis vi er nord, da kan vi ikke bare gå rundt og vente på å bli spurt om disse ‘hvem, når, hvor og hvordan’, men da er det jammen opp til oss selv begynne å stille spørsmålene, sier Ingrid Medby og avslutter med at 

– Nordområdepolitikk er nemlig så mye mer enn bare internasjonale relasjoner – det er like mye medmenneskelige relasjoner og de valgene vi tar hver eneste dag. Så neste gang noen snakker ‘Arktis’ ditt eller datt, spiss ørene og tenk kanskje er det litt ‘Arktis’ mitt også?

Og det er kanskje noe av det vi føler når Kari Bremnes synger: 

Det ekkje alltid du når – landet før vindhalsen
Det ekkje alltid det går – sånn som du hadde tenkt
Men der er du ikkje allein
Der er det mange som ror
Og krysser hverandre i mørket
Over en åpen fjord
E du nord i landet da?