Så er valgkampen i gang, og vi bombarderes av lovnader og overbud om hva vi får hvis vi stemmer «riktig». Jeg liker det ikke. Jeg syns opphetede debatter minner meg om krangling og spetakkel, så jeg unngår å se på sirkuset. Dessuten syns jeg det er lite som handler om det som er viktig for meg som bor nordvendt og utenfor allfarvei. 

Det betyr at jeg allerede har bestemt meg, bygd på det jeg har sett av konsekvenser av politiske beslutninger mellom valgkampene. Det kan ingen politikere pynte på med å stille til TV-debatt. Jeg tror ikke det bare er meg som har god hukommelse når det gjelder hva våre politikere står for når lysene i fjernsynsstudioet er slukket og vi har levert stemmeseddelen.

Jeg har sett at fiskeripolitikken som føres gjør at Finnmark fortsetter å tømmes for kvoter, rettigheter, fiskeressurser og arbeidsplasser knyttet til fiskeindustrien. Og for all del, det er ikke bare sittende regjering som kan tas for de ulykkene.

Jeg har sett at stadig flere offentlige arbeidsplasser flyttes til sentrene, ofte på bakgrunn av politiske beslutninger. Sjekk ut hva som har skjedd med skatteetaten, ligningsvesenet, NAV, Innovasjon Norge, Statens Vegvesen, Fiskeridirektoratet og mange flere. 

Jeg har sett at folkene på småstedene i vårt langstrakte fylke får en stadig lenger vei til sykehus og helsetilbud, og at de må ta billigste og dårligste reisemåte når de er på sitt svakeste.

Jeg har sett at presset på våre naturressurser økes og truer klima og miljø. Industrialiseringa presser på med politisk glidemiddel, og gir oss mer oljeboring, gruvedrift, oppdrett, utslipp og infrastrukturtiltak som spiser av arealene til reindrifta.

Jeg har sett at skolene våre flyttes bort fra der vi bor, sånn at vi må sende ungdommene våre bort så altfor tidlig. Og jeg har sett at universitetene og forskningsinstitusjonene tynnes ut og forringes i mitt område.

Jeg har sett at verdenssituasjonen har gitt oss en nye kald krig, og at vi som bor i «buffersonen» mellom Russland og Nato blir møtt med taushet når vi ber om informasjon om hva som skjer av forsvars- og etterretningsvirksomhet i vårt eget nabolag. 

Jeg ser forskjellene som øker mellom by og land, der stadig mer offentlige penger og tilbud går til der det bor flest folk. Som om et menneske i Berlevåg ikke er like mye verd som et menneske i Drammen. 

Defor følger jeg ikke med på valgkampen, jeg har allerede bestemt meg. Jeg skal stemme på det partiet som ikke gjør forskjell på folk. Det partiet som også tar hensyn til oss som bor utenfor allfarvei.