Jeg mener valget handler om hvorvidt vi skal stå med lua i handa, la viktige forutsetninger for oss som bor i Finnmark, styres i samarbeid med oss i stedet for av noen få på et bakrom på Stortinget. Videre mener jeg valget handler om vår plass i en stor verden som ser alt annet enn lystelig ut.

Det er bare dager igjen til Stortings- og Sametings-valget. For en gammel sirkushest er det som å komme inn i manesjen igjen. Alt leses og mye deles på sosiale kanaler.

Jeg blir ivrig og ønsker virkelig et valg der alle deltar og bruker stemmeseddelen. Jeg ønsker også et valg som tar utgangspunkt i grunnleggende verdier og oss som bor her.

Skole bygd på verdier

Grunnleggende verdier er for meg blant annet likeverdighet, demokrati, solidaritet og fellesskap, – ikke ulikt det opplæringsloven og den generelle delen i læreplanen har som utgangspunkt.

Fellesskolen skal, sammen med foreldrene, oppdra hver og en som vokser opp, til å ivareta disse verdiene og bli gode samfunnsborgere. Framtida ligger blant elevene i skolen. Med nåværende regjering, settes etter min mening, alt dette på prøve, vi splittes og omtales som «oss og dem».

Innvandringspolitikken: «dem og oss»

Jeg stiller meg spørsmål om hvorvidt unger som stadig utsettes for omtale med negativt fortegn etterhvert tror på beskrivelsen av seg sjøl? I innvandringsdebatten slåss man om de beste argumentene for å la være å likestille «dem og oss» i stedet for å fortelle hver og en i landet at vi har plikter og kan kreve vår rett.

Nye landsmenn beskrives av enkelte parti utelukkende som en byrde. Finnmark er et godt eksempel på at innvandring styrker det motsatte, innbyggertallet øker og grunnleggende velferdstjenester kan utføres.

Vi er vokst opp med og har tatt oppgjør med diskriminering og undertrykking av minoritetsgrupper. Vi har hørt flyktninghistorier fra den gang våre foreldre og besteforeldre måtte flytte lenger sør i landet, og fylket ble lagt øde.

Resultat av undertrykking og forutsetning for solidariske handlinger, er ikke en tenkte tanker, vi fikk den inn med morsmelka!

Klimautfordringer

Løvmakkens herjinger i Finnmark, og orkan med enorme nedbørsmengder i USA, er tegn på at vi mennesker har påvirket været. Det er blitt varmere på jorda. Konsekvensene kan bli ennå mer dramatisk særlig for de med minst fra før.

Flyktningestrømmen over Storskog, kan i framtida bli beskrevet som en parentes når klimaflyktninger begynner å bevege på seg. De som virkelig kan bidra for å snu denne utviklinga, er oss med penger.

Vi må snu. Vi må kreve av de som skal styre landet forplikter oss til endringer som gir lavere utslipp og alternativer til dagens oljeforbruk.

Vi må gjøre endringer som kan virke som eksempler også for de fattigste landene.

Så enkelt og så vanskelig er det.

Finnmark har alle forutsetninger for å bidra til disse endringene gjennom å utnytte fylkes naturlige ressurser til alternative løsninger i ennå sterkere grad.

Det er forresten interessant å høre ungdommenes bidrag i valgkampen. For dem er klimaproblemene verden står overfor, den aller viktigste saken som må løses. De argumenterer ikke med følelser, men med kunnskap og innsikt, kanskje også med bekymring for egen framtid.

La oss høre på ungdommen!

Valget handler om et «oss», ikke et «meg»

Valget handler ikke bare om meg, men om oss. Ingen er sterkere enn det svakeste leddet i kjeden. Jeg får min rett dersom alle kan gis like muligheter.

Å ha så mange barn som lever i lavinntektsfamilier, er en utfordring ikke bare for dem, men også for deg og meg. Forskjellene øker, og tilliten vi har til hverandre, forvitres. Hva er naturlige handlinger når noen ser ned på deg fra sin gullkantete topp?

Barn av foreldre som stadig vekk ikke strekker til, kan gi usikre barn, søkende barn og barn som holder seg utenfor demokratiske prosesser. Vi må lære av historien og viske ut ulikheter og holde fast på et sterkt fellesskap.

Akkurat nå handler det om å løfte familier som sliter. Det har vi råd til, alternativet er å gi mer til de som har mest fra før.

Våre barn er vår fremtid

Skolen må gis mulighet til å se hver enkelt elev, ikke bare for å lære barn å lese, skrive og regne, men også for å ivareta og styrke de grunnleggende verdier samfunnet vårt og skolen vår bygger på.

Ungene skal også lære at fellesskap gir styrke, at vi må ta godt vare på hverandre og at alle har en styrke som det er verdt å gi en mulighet. Derfor må antall lærere stå i forhold til det vi ønsker å oppnå. Det er uoverkommelig å oppnå alle kravene som stilles til en lærer, når elevgruppene er for store.

Gode skoler og kvalifiserte lærere, sikrer gjennom barn og unge vår felles framtid til det beste for den enkelte og for oss. Gjennom framtidas ressurser som jo ungene er, sikres et godt og demokratisk samfunn.

Mange vet hva jeg skal stemme til valget, aktiv politisk som jeg har vært og er. For meg er allikevel det viktigste at alle som har stemmerett, bruker den.

På vegne av oss alle, ønsker jeg deg et godt valg.

———–

Gjesteskribent Lisbeth Isaksen er nylig gått av som Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Finnmark og er nå pensjonist. Hun er en markert SV-politiker og satt som fylkesråd for kompetanse i Finnmark fylkeskommune fra  2011-2015, har vært varaordfører i Sør-Varanger og innehatt flere styreverv. Isaksen er allmennlærer som grunnutdanning og har tatt videreutdanning på høyt nivå i samfunnsvitenskap og ledelse.  Startet karrieren som lærer, men har vært i skoleledelse fra 1989. Hun har erfaring som rektor og skolesjef/skolefaglig rådgiver både i Sør-Varanger, Tromsø og Trondheim.