Heksene ved Domenfjell

June Sommer Strask. Foto: Marit Lund Bødtker.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblr

Den skjønnlitterære forfatteren June Sommer Strask er nå ute med sin nye bok «Fandens friller; heksene ved Domenfjell», en roman som tar oss 350 år tilbake i tid, til en av de mørkeste epoker i norsk historie.

Bokomslag av Raino Sommer.

Religiøs entusiasme og sosial uro i 1600-tallets Christiania utløser Norgeshistoriens største og mest brutale trolldomsprosess i Vardø.

1643 reiser den 17-årige Elli Jonsdatter fra Senja, for å arbeide som tjenestejente i Finnmark. Tilværelsen preges av uvær og sviktende fiskeeksport. Alle skylder handelsmannen penger, og folket tvinges ut i nådeløs fattigdom. Elli tar i bruk gammel kunnskap som hun bytter bort i litt mat og husgeråd. Hun lager lykkegivere til fiskerne som blir stadig engsteligere for å dra på havet.

Mai 1662 ankommer det høylærde ekteparet Anna og Ambrosius Rhodius Vardø.

Ekteparet er dømt æresløse og forvist til Vardø på ubestemt tid. Like etter deres ankomst starter det som skal bli Norgeshistoriens største og mest brutale hekseprosess.

I dette intervjuet forteller forfatteren om hvordan det har vært å jobbe med denne boka, og hvorfor hun valgte et så historisk og voldsomt tema som heksesprossessene på 1600-tallet. 
 
Hvorfor skriver du ei historisk bok med et så voldsomt tema?
 
– Det er ikke helt lett å svare på, men avmakt og overmakt trigger meg. Verden er full av vold og urett – og de svake taper alltid. Selvsagt. Grusomhetene og forfølgelsen av uskyldige mennesker, som ved trolldomsprosessene på 1600-tallet, er ikke ulik det som skjer i den verden vi lever i nå.
 
Forskjellen er vel at her i Norge er tortur forbudt, mens i andre land er det fullt lovlig. Trolldomsloven ble opphevet i Norge i 1847, mens Kamerun har nylig vedtatt en ny lov mot hekseri. I Sør-Afrika arbeides det intenst for å få opprettet en slik lov.

Hvor lenge har du jobbet med boka?

– I altfor mange år. Heldigvis er det nå en god del forskning på dette området og dermed mye lettere å komme til kildene. Da jeg begynte å interessere meg for temaet, for ca 20 år siden, var det jammen ikke mye å få tak i.

Hvorfor bør folk lese denne boka?

– Jo, fordi den kan være med på å få dem til å forstå hvordan dette kunne skje, og dermed forstå hvordan vold og overgrep mot andre kan skje, også i dagens samfunn. ISIL er et eksempel på hva religiøs overbevisning kan stelle i stand av ondskap.

Hvordan har denne bokprosessen vært i forhold til andre bokprosjekter?

– Det er et voldsomt psykisk trøkk å dykke ned i en slik mørk materie som trolldomsprosessene er; Å være der, leve det, som en skjønnlitterær forfatter må gjøre for å kunne skrive historien. Jeg må være inne i hodet til offeret, inne i hodet til overgriperen, også når torturen utføres. Nei, huff! De neste månedene må jeg bruke til å jobbe med å bli glad igjen.

Hvor historisk riktig er fortellingene i boka?

– Boka ligger veldig tett på de historiske fakta. Så tett som mulig, hele tiden. Noen av personene er mennesker som har levd og andre er mennesker som har kommet til meg, altså fiktive personer.

Jeg støtter meg på Rune Blix Hagen, førsteamanuensis ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Institutt for historie og religionsvitenskap og Liv Helene Willimsen, professor i historie, begge ansatt ved UiT – Norges Arktiske Universitet. 

Forskning på trolldomsprosessene skjøt fart da Rune Blix Hagen fant ukjente rettsprotokoller fra trolldomsprosessene i Øst-finnmark. 

Professor Jole Shakleford har skrevet «A reappraisal of Anna Rhodius», en meget interessant kvinne som tidligere ble omtalt som sinnsyk og ondskapsfull. I følge Shakleford var hun slett ikke det. Anna og ektemannen, professor og lege Ambrosius Rhodius, hadde gjort opprør mot borgermesterne i Christiaia fordi det var korrupte. Beskyldningene førte til at ekteparet ble dømt æreløse og forvist til Vardø.

Jeg mener at Anna var sterk og modig, og selvfølgelig religiøst overbevist, og at det ble hennes skjebne.

Hva er det med trolldomsprosessene som du mener er mest interessant?

– Mest interessant er det å prøve å forstå psyken til disse menneskene som utførte trolldomsprosessene. Hvordan tenkte og følte de? Hvorfor gjorde de det de gjorde?

Vi bør være kapable til å lære av historien, intelligente skapninger som vi er. Når man ser hva total overbevisning kan føre til av lidelse for andre, kan det kanskje få oss til å bli litt mindre påståelig.

Jeg drømmer om en verden der vi er snille med hverandre, hjelper hverandre, løfter hverandre.
Ole Brum er en fin fyr…


June Sommer Strask (født 1958) er en norskspråklig samisk forfatter og kulturarbeider.

Hun er født i Finnmark og vokste opp i Harstad. I dag er hun bosatt i Kvalsund. Hun er medlem av Samisk forfatterforening, Nordnorsk forfatterlag og Norsk Forfattersentrum.

Hun står bak følgende utgivelser:

  • Byttingene/Lonuhasgánddaguovttos, barnebok med parallell tekst på nordsamisk og bokmål (2004)
  • Elva og vakkerfuglen/Johka ja hearvaloddi, barnebok med parallell tekst på nordsamisk og bokmål (2005)
  • Fandens friller, roman (2006)
  • Ravnejuvets hemmelighet – Leonora, (2009)
  • Haldde – inn i huldrenes rike, lydbok (2011)
  • Stallo, lydbok (2012)
  • Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius, barnebok med parallell tekst på nordsamisk og bokmål (2017).
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblr
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@www.settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*