Helga Pedersen, fylkesordfører, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, fiskeri- og kystminister og en av Finnmarks mest profilerte politikere i moderne tid. Det er slik vi kjenner henne; Saklig, dyktig, modig og profesjonell. 

Så hoppet hun av og flyttet hjem til Gárgogeahči i Vestertana i Finnmark og ble lærer og sauebonde. 

Sett Nordfra har vært på besøk hos Helga Pedersen som nå bor i et nyoppusset hus der veien slutter og havet og fjorden tar over. I dette portrettintervjuet blir vi nærmere kjent med mennesket bak politikeren Helga Pedersen.

Vi kjenner deg som politiker – en offentlig person, men hvis du skulle beskrive hvem du er, hvilke ord ville du velge?

– Jeg er sauebonde og lærer, men først og fremst mamma og familiemenneske med mann og 2 barn. Jeg er interessert i samfunnet og etter at jeg begynte som lærer ble jeg også mer opptatt av historie og internasjonal politikk.

Og så liker jeg å se på gode serier og lese skjønnlitteratur, gjerne nye norske forfattere. Men når man har barn blir det også annen litteratur man må gjennom, sånn som Mormor og de åtte ungene og Ole Aleksander Filibom-bom-bom.

Nå har jeg også fått meg katt, for et hjem uten katt er ikke et ordentlig hjem. Selv Erik kattehater er fornøyd. 

Dere hadde jo etablert dere med et byliv og bodd i Oslo i mange år. Ungene dine snakker jo «søring» og trivdes med det kjente. Du kunne ha blitt, men valgte å flytte hjem, hvorfor?

– Jeg er verdiorientert, derfor bor vi her. Det er et verdivalg, det å kunne være hjemme og sette ungene i sentrum.

Dessuten var det siste sjanse før ungene ble for store. Eldstejenta er 11 år, det var nå eller aldri.  

Man skulle tro at man fikk mer tid ved å bo her, men egentlig har jeg ikke mer tid. Før kunne jeg for eksempel lese på tog og fly, men nå er hverdagen så fylt opp med gjøremål at det går mye lenger tid å komme gjennom ei bok enn da jeg levde «politikerlivet».

(Portrettet fortsetter etter bildet).

Savner du det andre livet?

– Nei, egentlig ikke. Det var fine år, men nå er jeg ferdig med det. Jeg syns imidlertid at det er jo gøy å være i storbyen. Det var fint å bo i Oslo og jeg hadde bra folk rundt meg i partikontoret. Familiemessig var det mange aktiviteter å delta på, og ungene var mye med på valgkampturne og andre arbeidsoppdrag.

Jeg føler også at jeg har pendlet nok og reist mer enn nok, her får jeg sove i egen seng nesten hver natt. 

Hvordan er hverdagen din annerledes nå i forhold til da du var politiker og bodde i Oslo?

– Nå bruker jeg tiden på andre ting og har mer tid til ungene. Jeg er mer hjemme. Jeg får mer trim og er mer i naturen. Under høstferien gikk jeg 7,5 mil i høstferien på sauesanking. Og så er det jo mer sosialt her. På de første 3 månedene her hadde vi flere på besøk enn de siste 3 årene i Oslo.  

Hvordan ser en hverdagen din ut nå?

– Jeg står opp tidlig, sitter med kaffekaoppen og ser ut over sjøen, får ungene på skolen, sjekker ukeplaner, drar avgårde til skolebussen med ungene, kjøre deretter egen bil til jobb. Det er et godt stykke kjøring, 3,5 mil, faktisk. Men jeg trenger ikke streve med å rekke fjøset om morran, for det tar pappa (76) og mamma (75) seg fortsatt av. 

Det letter selvsagt hverdagen mye.

Sauebonde og lærer, hvordan trives du med det?

– Jeg trives veldig godt. Vi visste jo hva vi gikk til for vi har vært mye hjemme mens vi bodde i Oslo. Anna har hospitert på skolen i flere år. Jeg trives som lærer, fordi det er både sosiale og faglige krav.  

Når det gjelder livet som sauebonde er det jeg som tar meg av det administrative og jobber på gården når det er noe utover det daglige. Det vil si slåttonna, sauesankinga, lamming, klipping osv. 

Denne uka har vi sortert og skilt sauer før parrainga og så har jeg brukt et dagsverk på å digitalisere registreringa av alle sauene.

Hva er det beste ved å bo i Vestertana?

– Det beste er jo naturen, landskapet og friheten. Det er enkelt å bo her. Jeg er jo glad i turer i skog og mark, og både kulturliv og det sosiale livet har mye å by på. Og så har jeg mer tid med familien.

Men det fins vel også utfordringer ved å bo her?

– Det er ikke så utfordrende å bo her som mange kanskje tror. Da Erik var uten mobildekning var det litt vanskelig i forhold til jobben hans som journalist. Og hvis været slår seg vrang kan det bli litt ekstra utfordrende. Men mørketida har fått et overdrevent dårlig rykte, den kan være fin.     

Hva med deg som politiker, er det helt over?

– Nei, det er ikke over, men jeg har faktisk ingen politiske verv nå, for første gang på 20 år! Det er ganske behagelig og uforpliktende. Men jeg har politikken i blodet og vil jo stille opp for partiet hvis de ønsker meg. Men ikke verv som gjør at jeg må flytte eller pendle. Det må la seg kombinere med bondelivet.  

Jeg har ingen politiske fremtidsplaner, men kommer jo alltid til å være et politisk engasjert menneske. 

Det er viktig for meg å ikke havne i en skvis mellom jobb og poltikk. Samtidig ønsker jeg å pløye tilbake mine erfaringer til lokalsamfunnet og arbeiderpartiet. Jeg er jo litt involvert i Tana AP.

Fremtiden, hvordan ser den ut fra ditt ståsted?

– På det overordnede nivået har jeg et positivt samfunnssyn og fremtidshåp, samtidig syns jeg det er viktig å påpeke det som går i feil retning. For eksempel saken om finansministeren i indianer-kostyme for en stund siden. Det som sjokkerte meg var hvordan hele det norske samfunnslivet og komikere ble provosert over at noen stiller spørsmål om dette er riktig eller ikke. At det ikke er flere som reflekterer over hvordan dette står i forhold til kolonialisering av indianerne, kanskje den største katastrofen i menneskehetens historie.

Det er denne manglende kunnskapen og manglende viljen til å se det fra minoritetenes ståsted som uroer meg. Min klasse som jeg er lærer for klarer å være reflektert, men den voksne samfunnseliten hamrer løs på sosiale medier. 

Når det gjelder andre ting som går i feil retning, så vil jeg trekke frem tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark og at fiskeriministeren nok en gang ser ut til å ville ødelegge kongekrabbeforvaltningen som er møysommelig bygd opp og som har vært en stor suksess.

Hva er dine fremtidsplaner?

– Jeg skal bo her og drive gården. Jeg har personlig ingen andre planer enn å ta ting som de kommer.